Organdonasjon

Vi som begravelsesbyrå har ikke organdonasjon på vår dagsorden, men vi synes dette er et viktig tema og viser til ytterligere informasjon her: www.organdonasjon.no

Organdonasjon er en veldig personlig beslutning, men det kan være trøstende for de etterlatte å vite at deres kjæres organer har reddet liv. Mange mennesker opplever at organdonasjon gir mening og trøst til tross for sorgen over tapet. Å donere organer etter sin død er en ufattelig generøs gave som kan redde liv og gi håp.

Noen eksempel på grunner noen har for ikke å ønske donasjon:

• Religion: Noen religioner tillater ikke organdonasjon eller mener at det forstyrrer kroppen etter døden.
• Frykt for at døden skal erklæres for tidlig: Noen frykter at legene skal erklære dem døde for tidlig for å kunne donere organene. Men i Norge er det strenge kriterier for å erklære hjernedød, og det er umulig å donere organer fra en person som ikke er hjernedød.
• Misforstått frykt for at legene ikke vil gjøre sitt ytterste for å redde livet: Legene som erklærer døden og utfører donasjonen er ikke de samme som behandler pasienten. For legene som behandler pasienten er det å redde livet det viktigste, og organdonasjon kommer ikke på tale før døden er konstatert.
• Frykt for at kroppen ikke vil se normal ut etter donasjon: Kirurger er eksperter på å lukke kroppen på en måte som ser naturlig ut etter inngrep. Arrene etter donasjon vil være minimale.
• Personlige eller kulturelle årsaker: Noen opplever organdonasjon som ubehagelig eller mener at kroppen skal begraves hel. Dette er en personlig oppfatning som skal respekteres.

Det viktigste er ikke hva man gjør, men at det blir tenkt i gjennom.

Vi som begravelsesbyrå har som sagt ikke organdonasjon på vår dagsorden, og respektere alle valg like mye.